Jenter som kommer og jenter som går

Jenter. Årsaken og løsningen på alle gutters problemer. Jeg har et veldig anstrengt forhold til jenter, det går i bølgedaler. Noen ganger har jeg et sterkt behov for de, andre ganger er de noe herk. Som da jeg var 13 år og deklarerte for familien
at jeg skulle leve i sølibat(Skal sies at det jeg mente med sølibat, var at jeg skulle holde meg unna jenter, ikke nødvendigvis bare når det gjaldt seksuelt samvær).

For meg er jenter noen snåle vesener. Det er umulig å forstå seg på dem. Der vi gutter sier hva vi mener, og tar konsekvensene for det, må man som regel gjette seg fram til hva jenter mener. Jenter forventer at vi gutter skal forstå hva som er problemet. Kjære jenter, så smarte er ikke vi gutter. Vi er like store idioter som det dere skal ha det til når dere klager til venninnene deres. Vi blir satt i situasjoner der vi må tenke, gutter er på generelt basis ikke gode til å tenke. Tankene våre deles tross alt på to hoder.

Men vi gutter er veldig glad i dere jenter, da, det skal sies. Dere får oss til å smile , le og elske. Problemet er bare at dere også får oss til å gråte, tenke og misforstå. Dere skaper glede, og dere skaper frustrasjon. Men vi er veldige glade i dere.

Ting hadde vært så mye enklere om vi hadde forstått hverandre, vi gutter og jenter, om vi hadde snakket samme språk. Men da hadde kanskje noe av mysteriet og gløden blitt borte?

Det er mye som kunne vært sagt om jenter, de er gode, de er onde, de er fantastiske og de er helt pyton. Men samme hva, så er vi glad i dem.

Skjerf, tepper og de norske mediene

Det er merkelig hva de norske mediene slår opp til tider, hvor de bestemmer seg for å legge dagens hovedfokus innenfor norsk innenrikspolitikk. Dagens toppsak var skjerf, tepper og spørsmålet om å ta imot gaver er grov korrupsjon. (VG sin versjon - DB.no sin versjon)

Av alle de forskjellige sakene som kunne preget det norske nyhetsbildet i dag, valgte riksavisene å fokusere på politikere som tar imot gaver. Ikke misforstå, det er viktig å sette fokus på noe man syntes er galt, men virkelig, toppsak? VG unnlater i tillegg å nevne at politikerne faktisk betaler skatt av gavene de mottar, noe som i og for seg er en viktig opplysning.

Jeg er enig i at det kan virke problematisk, jeg er enig i at vi må gjennomgå lovverket vårt, men saken er at per i dag så er det fullstendig lovlig for folkevalgte politikere å ta imot disse gavene, så lenge de betaler det som kreves av dem for de.

Som journalist under utdanning blir jeg forundret over hva mine fremtidige kollegaer ser på som toppnyheter, da fokuset mye heller kan ligge på fattigdomsproblemet, på problemene vi står ovenfor med unge arbeidsledige, på tiden vi går inn i der det blir flere eldre enn noensinne før, der vi må ta en ny kikk på “generasjonskontrakten”.

Journalistene i dag er ikke flinke nok til å løfte de store, viktige debattene, gjenspeile dagens samfunn, og stille de viktigste, kritiske spørsmålene. Avisene har blitt for tabloide, fokuset på opplagstall har tatt fullstendig over for fokuset på god, seriøs samfunnsjournalistikk. Mediene, som folkets største opplysningskilde må ta tilbake sin rolle som innformasjonformidler, da spesielt i de viktige sakene. Situasjonen i dag er altfor tragisk.

“Greit” og “Fint”

Ordene “Greit” og “Fint” er de to mest misbrukte ordene i det norske språk. Når folk sier at noe er greit, mener de det virkelig da? Svært sjeldent. Om noen spør hvordan du har det, og du svarer “fint”, har du det som regel fint. “Fint” er trolig den mest brukte løgnen i verden. Ingen vil noensinne bry andre med sine problemer, fordi det er forventet at du, som en sterk, selvstendig person skal klare å komme deg igjennom dine egne problemer alene. Dette er bullshit.

Ting er aldri greit, du har det sjeldent fint. Enten så har du det bra, fantastisk, supert, eller så har du mye å tenke på, følelser som ikke alltid er så bra, du kan være på bånn, men du har det fortsatt “fint”. Nok en gang, bullshit. Man burde bryte seg ut av de sosiale normene, tørre å innrømme at man ikke har det fint. Tørre å klage over hva som plager deg, å skryte av hva som gjør deg lykkelig. Være ærlig om dine følelser.

Hei, jeg heter Niclas, og nei, jeg har det ikke fint, og det er ikke greit.

Kultur og fremmedfrykt

Det forundrer meg noen ganger hvor trangsynte enkelte mennesker er. Hvor ufattelig lite forståelse og empati enkelte folkevalgte har for det norske samfunnet. Sist gang jeg ble virkelig forundret og forbannet var når jeg leste Chr. Tybring-Gjedde og Kent Andersen sin kronikk i Aftenposten forrige torsdag.

I deres kronikk, Drøm fra Disneyland, går de til angrep på det flerkulturelle, og mener innføringen av nye kulturer er i ferd med å rive Norge i filler. De ser ikke de positive sidene med nye syn på ting. De ser ikke hva andre perspektiver har gjort for det norske samfunn, og de viser mangel på innsikt i norsk historie. Den norske kulturen som de så ivrig vil bevare har ikke eksistert i sin form over lengre tid, den har utviklet seg, gjennom inntrykk av andre kulturer, akkurat som alle andre kulturer. De påvirker hverandre, vi mennesker påvirker hverandre, det er slik vi utvikler oss, gjennom nye inntrykk.

Kultur er ikke statisk, det er ikke noe som bevares i sin opprinnelige form i århundrer. Og den norske kulturen står ikke i fare bare fordi andre kulturer introduseres i det norske samfunnet, vi lærer av hverandre. Møter mellom kulturer skaper forståelse. Når Tybring-Gjedde og Andersen gyver løs på “fremmede kulturer som vil rive Norge i filler” så viser de en mangel på forståelse. De viser sin frykt for det ukjente, og de dyrker fremmedfrykten til det fulle.

Det er på tide disse debattantene åpner øynene sine for verden, innser at kultur ikke er noe som er skapt for å forbli det samme i århundrer, men noe som forandrer seg i takt med folk, i det vi finner bedre, felles løsninger. Vi opplever ting fra andre kulturer som vi liker, og tar det med inn i vår egen. Ting vi ikke liker, lar vi utebli. Den norske kultur er ikke i fare, den er i konstant forandring, som den alltid har vært. Det er ikke bare hardingfele og bunad lenger.

De sier at “Norsk kultur er summen av det vi feirer på 17. mai”. Vi kommer ikke til å slutte å gå i 17. mai tog, historien vår er umulig å forandre, vårt lovverk vil fortsatt være ulovlig å bryte, vi kommer til å fortsette å ha forskjellige religionsbakgrunner og vi kommer til å fortsette å samle oss foran TVen for å se på landslaget (Som forresten er preget av folk fra forskjellige bakgrunner).

Frykten for at Norge skal rives i filler av fremmede kulturer er ikke reell. Frps spredning av fremmedfrykt er langt mer ødeleggende for Norge en påvirkningen av det flerkulturelle.

Kjære Platekompaniet

Det er med tungt hjerte jeg må meddele at jeg ikke lenger vil benytte meg av deres tjenester. Dere har rett og slett skuffet meg.

Nylig bestilte jeg NCAA 11, et amerikansk fotballspill, fra deres hjemmesider, som måtte importeres. Siden det måtte importeres godtok jeg at det kom til å ta, som dere opplyste, seks til ni dager. Det er leit når en av Norges største underholdningsbutikker ikke har lært seg å telle, og tror 16 er ett sted mellom seks og ni. Det er rett og slett leit.

Noe som er enda mer leit, er at det står, med fete bokstaver vel og merke, “NB! Spillet fungerer på alle systemer.”. Ja, det fungerer nok på alle systemer, men det er i svart-hvitt på våre alles gamle, gode, kjære bilderørs-TVer. Dette er en liten bit informasjon som kanskje kunne vært greit å inkludere i deres annonse, da farger er noe jeg setter stor pris på når jeg først setter meg ned for å spille TV-spill.

Jeg håper dere forstår min frustrasjon, og grunnlaget for at dere her har mistet en kunde.

Oljefond og utenrikspolitikk

Stortingsrepresentant Jørund Rytman (FrP) gikk mandag ut og kritiserte finansministeren for å trekke oljefondets investeringer i to israelske selskaper. Han mener det er dobbeltmoralsk, og at utenrikspolitikk og finanspolitikk ikke skal blandes.

Jeg undrer da på hvordan Norge skal drive utenrikspolitikk, hvis vi aldri skal kombinere utenriks- og finanspolitikk. Alt henger sammen med alt. At den norske stat trekker sine investeringer i selskaper som bidrar til, eller selv er ansvarlig for grovt uetisk aktivitet er for meg en selvfølge. Det handler om å sende en beskjed om at det de driver med ikke er greit, noen gange må man ty til sterke sanksjoner, noen ganger må man distansere seg helt fra deres aktivitet.

Mener Rytman at hvis det kommer fram informasjon om at Statens pensjonsfond – Utland har investert i et selskap som finansierer et statskupp, så skal vi bare sitte på gjerdet og si “Jaja, vi kan jo ikke trekke oss ut, kan ikke blande finans- og utenrikspolitikk!”, det har jeg vanskeligheter med å tro. Med andre ord er representant Rytman minst like dobbeltmoralsk som han hevder finansminister Johnsen er når han følger etikkrådets råd om å trekke norske investeringer i uetiske selskaper.

Tilbake fra spammets tyranni

For noen måneder siden ble turbopippip.com suspendert fra One.com sine servere, uten noen forklaring. Etter å endelig ha oppnådd kontakt med de, viste det seg at de hadde sett seg lei på de tusener av daglige kommentarene om viagra og valium jeg fikk på bloggen min.

Etter å ha tatt et oppgjør med spammets tyranni, og en anskaffelse av bedre spam-sikkerhet er nå bloggen og domenet tilbake i trygge hender, men dessverre må jeg begynne fra scratch. Godt er det ihvertfall at bloggen er tilbake i trygge hender.