Oljefond og utenrikspolitikk

Stortingsrepresentant Jørund Rytman (FrP) gikk mandag ut og kritiserte finansministeren for å trekke oljefondets investeringer i to israelske selskaper. Han mener det er dobbeltmoralsk, og at utenrikspolitikk og finanspolitikk ikke skal blandes.

Jeg undrer da på hvordan Norge skal drive utenrikspolitikk, hvis vi aldri skal kombinere utenriks- og finanspolitikk. Alt henger sammen med alt. At den norske stat trekker sine investeringer i selskaper som bidrar til, eller selv er ansvarlig for grovt uetisk aktivitet er for meg en selvfølge. Det handler om å sende en beskjed om at det de driver med ikke er greit, noen gange må man ty til sterke sanksjoner, noen ganger må man distansere seg helt fra deres aktivitet.

Mener Rytman at hvis det kommer fram informasjon om at Statens pensjonsfond – Utland har investert i et selskap som finansierer et statskupp, så skal vi bare sitte på gjerdet og si “Jaja, vi kan jo ikke trekke oss ut, kan ikke blande finans- og utenrikspolitikk!”, det har jeg vanskeligheter med å tro. Med andre ord er representant Rytman minst like dobbeltmoralsk som han hevder finansminister Johnsen er når han følger etikkrådets råd om å trekke norske investeringer i uetiske selskaper.